Andre blogger
Arkiv
RSS-oppdateringer
Statistikk
Antall poster:
Tir. - August 7, 2007
Tur til Svartisen
Anne og Kleng giftet seg i helgen - stor hurra! -
og vi var invitert i bryllup i råflotte omgivelser like nedenfor Svartisen.
Et bilde taler mer enn tusen ord, så her kommer noen tusen
ord:
Søn. - Juli 29, 2007
Middag i heimen
En av de store utfordringene Siren og jeg visste at
vi kom til å møte i vårt nye liv i Trondheim var mat: Vi visste
begge at vi ikke har vært spesielt flinke til å lage mat, noe som
passer dårlig med et litt for høyt prisnivå på å spise
ute i Norge. Riktignok går vi en gang i blant og spiser 4-6-middag på
Credo (prisene har økt litt og porsjonene har minket...), men vi har
etterhvert forstått at vi må bruke vårt nybygde kjøkken. Vi
har jo vært så heldige å få mange flotte kjøkkenting i
bryllupspresang, og det ville vært trist om de bare lå i
kjøkkenskuffer og kjøkkenskap og vansmektet. Derfor har vi begynt
å lage mat! I dag sto det for eksempel baconbakt breiflabb på menyen,
etter oppskrift
fra Enjoy - Food &
Travel , min kjære onkelgourmand sin flotte mat og reiseblogg.
Selv om det ikke så like fint ut på min tallerken som på den det
er bilde av i første link, tror jeg nok at den neppe kan ha ligget så
mange hakkene bak når det gjelder
smak.
Så ble det bakt brød til kvelds! (Nybakt brød med appelsin-og-chili-marmelade kjøpt på Brekstad - nam!)
Så for alle dere som engstet dere over hvordan det kom til å gå oss i matveien - gled dere, vi har ikke bare begynt å lage mat; vi har begynt å lage deilig mat!
Så ble det bakt brød til kvelds! (Nybakt brød med appelsin-og-chili-marmelade kjøpt på Brekstad - nam!)
Så for alle dere som engstet dere over hvordan det kom til å gå oss i matveien - gled dere, vi har ikke bare begynt å lage mat; vi har begynt å lage deilig mat!
Lør. - Juli 28, 2007
I live igjen?
Vår kjære nabo har vært så
generøs å låne oss passordet til det trådløse nettet de
har, så nå er alle maskiner på nett igjen. Det betyr at man kan
skrive ting på bloggen igjen! For å kjapt komme ajour, setter jeg
likegodt opp hendelsene siden forrige post i
stikkordsform:
- Kjøpte leilighet
- Sluttet i Opera
- Giftet meg med Siren
- Flyttet inn i ny leilighet
- Begynte i ny jobb i Fugro OCEANOR
- Innflyttingsfest
- Slantefest etter innflyttingsfest
- Pappas jubileum
- Ferie på Jonas sin hytte på Skåtøy
Hvis man regner inn ymse oppussing og småreising, så skulle vel det oppsummere de seks siste månedene ganske bra. 2007 er virkelig et artig år!
- Kjøpte leilighet
- Sluttet i Opera
- Giftet meg med Siren
- Flyttet inn i ny leilighet
- Begynte i ny jobb i Fugro OCEANOR
- Innflyttingsfest
- Slantefest etter innflyttingsfest
- Pappas jubileum
- Ferie på Jonas sin hytte på Skåtøy
Hvis man regner inn ymse oppussing og småreising, så skulle vel det oppsummere de seks siste månedene ganske bra. 2007 er virkelig et artig år!
Søn. - Februar 11, 2007
Husrom!
Store nyheter! Siren og Hans har fått sted
å bo i Trondheim! Vi har kjøpt en leilighet i dette
huset:
Ny adresse i mars: Klæbuveien 114
http://finn.no/finn/realestate/object?finnkode=8905196
Ny adresse i mars: Klæbuveien 114
http://finn.no/finn/realestate/object?finnkode=8905196
Lør. - Oktober 14, 2006
Fre. - September 29, 2006
Logger av Japan
Dette blir siste blogg fra Japan. Å flytte fra
et land er jammen noe av det mest kronglete man kan gjøre! Nå er det
ganske tomt i stua (en iMac med tastatur og mus), og ganske rent. Har sendt
pakke på pakke hjem, og de kommer vel å være i transit i noen
måneder. Innen da har jeg kanskje rukket å finne meg et sted der Siren
og jeg kan bo.
Avslutter med noen bilder fra sayonara-festen på Pousse Cafe. Det var en bra fest. Politiet kom rundt elleve, fordi Christer sang DeLillos litt for høyt. Cafeen måtte faktisk stenge. Det var en fantastisk avslutning på en fantastisk kveld på tampen av et fantastisk opphold - men nå er det hjem til Siren og kremboller...
Like før Onkel politi kommer
Grill på bordet
Eieren i bakgrunnen - jeg er SÅ forståelsesfull
Nesten alle sammen
Avslutter med noen bilder fra sayonara-festen på Pousse Cafe. Det var en bra fest. Politiet kom rundt elleve, fordi Christer sang DeLillos litt for høyt. Cafeen måtte faktisk stenge. Det var en fantastisk avslutning på en fantastisk kveld på tampen av et fantastisk opphold - men nå er det hjem til Siren og kremboller...
Like før Onkel politi kommer
Grill på bordet
Eieren i bakgrunnen - jeg er SÅ forståelsesfull
Nesten alle sammen
Tir. - September 19, 2006
Gåte
Hvordan starter denne rekka - hva skal stå
på ???-plassen?
???
Hans Oernes
27
男
東京都
1:26:53
0:14:09
345
0:46:08
256
1:00:17
283
0:26:36
318
Svar:
293
Det er nemlig Hans sin plassering i triathlon som han deltok i på lørdag! Det var 400 deltakere, og det var min første triathlon!
Det er nemlig Hans sin plassering i triathlon som han deltok i på lørdag! Det var 400 deltakere, og det var min første triathlon!
Tor. - September 14, 2006
Aahrg!
Det var dråpen! Virkelig. Nå orker jeg
ikke mer. Nå er det hjem.
På vei hjem fra et besøk på The Pink Cow for å høre et foredrag om CCC, og om deres Blinkenlights, stoppet jeg innom mitt lokale bakeri for å kjøpe kveldsmat. Jeg kjøpte en krembolle og et pizzastykke. I god norsk tradisjon spiste jeg først middagsmat (pizza) før jeg gjøv løs på desserten.
Skrev jeg krembolle? KREMbolle? Vel, i alle andre nasjoner hadde det vært en krembolle. Du vet; bolleform, gyllenbrun med sukker på, liten, lys flekk på toppen som avslører at det er noe inni. Dette VAR en krembolle helt til jeg satte tennene i den.
Kremen var mørk. Som størknet blod. Ikke som sjokolade. Den hadde klumper. Dette var slett ikke myk vaniljekrem, bolla var full av seig anko. Søt, rød bønnepasta.
FYTTIRAKKERN!
Nå er ikke jeg personen som syns at anko er så galt. Anko kan være ganske godt iblant, spesielt hvis noen har tatt seg tiden å dytte den inn i litt mochi, den japanske varianten av kumle/kumpe/ball, som er lagd av ris. MEN! Når ankoen gjemmer seg, og maskerer seg som andre matvarer, DA LIKER JEG IKKE ANKO! DA VIL JEG HA KREM!
Du må ikke tro at dette er første gang. Anko er påfallende ofte puttet inn i ting som du vil vente å finne sjokolade inni. Det er MINST like skuffende som når det tyter ut røde bønner av en bolle det skulle tyte gul vaniljekrem ut av.
Så nå er det slutt. Jeg takler ikke mer. Jeg er drevet hjem av røde bønner i forkledning. 30. september står det på min kjære billett. Vaniljekrem, here I come.
På vei hjem fra et besøk på The Pink Cow for å høre et foredrag om CCC, og om deres Blinkenlights, stoppet jeg innom mitt lokale bakeri for å kjøpe kveldsmat. Jeg kjøpte en krembolle og et pizzastykke. I god norsk tradisjon spiste jeg først middagsmat (pizza) før jeg gjøv løs på desserten.
Skrev jeg krembolle? KREMbolle? Vel, i alle andre nasjoner hadde det vært en krembolle. Du vet; bolleform, gyllenbrun med sukker på, liten, lys flekk på toppen som avslører at det er noe inni. Dette VAR en krembolle helt til jeg satte tennene i den.
Kremen var mørk. Som størknet blod. Ikke som sjokolade. Den hadde klumper. Dette var slett ikke myk vaniljekrem, bolla var full av seig anko. Søt, rød bønnepasta.
FYTTIRAKKERN!
Nå er ikke jeg personen som syns at anko er så galt. Anko kan være ganske godt iblant, spesielt hvis noen har tatt seg tiden å dytte den inn i litt mochi, den japanske varianten av kumle/kumpe/ball, som er lagd av ris. MEN! Når ankoen gjemmer seg, og maskerer seg som andre matvarer, DA LIKER JEG IKKE ANKO! DA VIL JEG HA KREM!
Du må ikke tro at dette er første gang. Anko er påfallende ofte puttet inn i ting som du vil vente å finne sjokolade inni. Det er MINST like skuffende som når det tyter ut røde bønner av en bolle det skulle tyte gul vaniljekrem ut av.
Så nå er det slutt. Jeg takler ikke mer. Jeg er drevet hjem av røde bønner i forkledning. 30. september står det på min kjære billett. Vaniljekrem, here I come.
Ons. - September 6, 2006
Tilbake i Tokyo
Har vært på Norgesturne, og er tilbake
til 31 grader om natta og tyfon nummer 16. Hurra.
Ons. - August 9, 2006
Gigantisk oppdatering
Oioioi, så mye som har skjedd. Vi nevner Fuji
Rock Festival og Nord-alpene. Her er en samling med fantastiske lenker og
bilder:
1. Nintendo:
http://www.nintendo.co.jp/nom/0608/22/index.html
2. Vi ansetter!
http://www.ecareer.ne.jp/ecareer.KigyoInfoServlet?HID_CORPCD=00032931001
3. På fjellklatring i Nord-Alpene
Her på godt over 3000 moh.
Between a rock and a hard place - en kvasi-isbre. Vi gikk inn til fossen og klatret opp der
4. Utsikt fra sjette etasje (på jobb)
Fantastiske farger
5. Obachan
Vi pleier å gå hit og spise lunsj, men på kvelden ikler obachan - alle føler hun er som en bestemor - seg kimono.
6. Norsk litteratur
Jo Nesbø i Tokyo. Ikke på japansk, riktignok, men i alle fall på plass.
1. Nintendo:
http://www.nintendo.co.jp/nom/0608/22/index.html
2. Vi ansetter!
http://www.ecareer.ne.jp/ecareer.KigyoInfoServlet?HID_CORPCD=00032931001
3. På fjellklatring i Nord-Alpene
Her på godt over 3000 moh.
Between a rock and a hard place - en kvasi-isbre. Vi gikk inn til fossen og klatret opp der
4. Utsikt fra sjette etasje (på jobb)
Fantastiske farger
5. Obachan
Vi pleier å gå hit og spise lunsj, men på kvelden ikler obachan - alle føler hun er som en bestemor - seg kimono.
6. Norsk litteratur
Jo Nesbø i Tokyo. Ikke på japansk, riktignok, men i alle fall på plass.
Man. - Juli 17, 2006
Hans på japansk
Fikk litt hjelp til å finne meg selv på
japansk: http://web.archive.org/web/20050212143207/http://www.htokai.jp/nyushi/compass21/g44_iv_north.html
Søn. - Juli 9, 2006
Ny ukesoppsummering
Mye rart har skjedd i det siste, og jeg tror jeg
skal forsøke et lite sammendrag og noen bilder. I de siste to
ukene
...var jeg på boksetrening, og det KAN hende jeg fortsetter
...sov jeg tre dager i telt på taket
...feiret jeg 4. juli på en amerikansk bar i Chukagai, China Town, i Yokohama
...så jeg fotballkamp mellom Waseda - Keio (5-0), og England - Portugal
...spiste jeg blant annet en kakefrosk på ninjarestaurant i Akasaka
...var jeg på boksetrening, og det KAN hende jeg fortsetter
...sov jeg tre dager i telt på taket
...feiret jeg 4. juli på en amerikansk bar i Chukagai, China Town, i Yokohama
...så jeg fotballkamp mellom Waseda - Keio (5-0), og England - Portugal
...spiste jeg blant annet en kakefrosk på ninjarestaurant i Akasaka
Søn. - Juni 25, 2006
Siste måned
Det har vært stille en stund. Har vært
travel. Litt dumt, det - når masse skjer, har jeg masse å skrive om,
men ikke tid til å skrive det. Heldigvis har jeg som regel kamera med, og
siden et bilde sier mer enn tusen ord, følger nå over 5054
ord:
En kanal, og ikke mye mer. Når tyfonen kommer er kanalen full av vann. Helt full.
Fikk med meg dette fyrverkeriet. Egentlig har ikke fyrverkerisesongen begynt ennå.
Et bryllup på avstand. Panfløyter sørget for en internasjonal stemning.
"Noen" står i sofaen og synger. Funky karaokelys i bakgrunnen.
På kveldstur i Asakusa. Resten ble restaurert.
En kanal, og ikke mye mer. Når tyfonen kommer er kanalen full av vann. Helt full.
Fikk med meg dette fyrverkeriet. Egentlig har ikke fyrverkerisesongen begynt ennå.
Et bryllup på avstand. Panfløyter sørget for en internasjonal stemning.
"Noen" står i sofaen og synger. Funky karaokelys i bakgrunnen.
På kveldstur i Asakusa. Resten ble restaurert.
Man. - Mai 29, 2006
Siste nytt om bykråka
I går tidlig var det et kråkereir i treet
utenfor kontoret, og jeg har skrevet om det før. Det var et kvalitetsreir,
med spennende valg når det gjelder farger, teknikk og ikke minst
materialer. Se sjatteringene i blått og rosa - hvordan de står så
fint mot de grønne bladene på ginko-treet. Og så herlig frekt
å bruke kleshengere - så selvsagt stjålet fra Tokyos
tørkesnorer, for bykråka skammer seg nemlig ikke over sin tyvaktige
natur. Ikke bare er de solide stålstenger i seg selv, som helhet danner de
en mye sterkere konstruksjon enn noe annet konvensjonelt pinnereir. Kroken og
den triangulære formen er perfekt for
redebygging.
Jeg skrev at det "var et kråkereir" der i dag tidlig. Det har vært der en god stund, og det du ser over var status per 9:30 i dag tidlig. Vi har gledet oss hver dag for å se hvordan det går med byggingen. Det fantes ikke grenser hva vi kunne lese av en haug med kleshengere, nitidig dandert av en kråke, i et ginko-tre, i Sasazuka i Tokyo. Hvordan naturen tilpasser seg! Hvordan kråka likner på mennesket! Hvordan mennesket likner på kråka! Kleshengerens ideelle konstruksjon til nettopp DETTE formålet!
Klokken 15:00 var det kun et ginko-tre igjen. Tokyos Parkvesen hadde vært og ryddet opp. Treet var rent og pent. Kleshengerne var tilbake på eiernes snorer. Orden var gjenopprettet. Kråka satt ute i regnet og lurte på hvorfor i helvete den hadde flyttet til Tokyo.
Igjen har Namy dokumentert byggeprosessen.
Jeg skrev at det "var et kråkereir" der i dag tidlig. Det har vært der en god stund, og det du ser over var status per 9:30 i dag tidlig. Vi har gledet oss hver dag for å se hvordan det går med byggingen. Det fantes ikke grenser hva vi kunne lese av en haug med kleshengere, nitidig dandert av en kråke, i et ginko-tre, i Sasazuka i Tokyo. Hvordan naturen tilpasser seg! Hvordan kråka likner på mennesket! Hvordan mennesket likner på kråka! Kleshengerens ideelle konstruksjon til nettopp DETTE formålet!
Klokken 15:00 var det kun et ginko-tre igjen. Tokyos Parkvesen hadde vært og ryddet opp. Treet var rent og pent. Kleshengerne var tilbake på eiernes snorer. Orden var gjenopprettet. Kråka satt ute i regnet og lurte på hvorfor i helvete den hadde flyttet til Tokyo.
Igjen har Namy dokumentert byggeprosessen.
Søn. - Mai 28, 2006
Hans klatrer ute
Til nå har det kun vært innebilder og
faktisk ingen bilder der jeg er oppe i lufta, bare posering med andre klatrere
eller tau. Så her er noen bilder fra forrige helg i Okutama - fin klatring,
men enormt mange folk.
Det ene berget var en veritabel maurtue, folk klatret oppå hverandre!
Vi jobbet lenge med de tre første takene på denne ruta. Vi trodde det var en 10A, og vi hadde fått demonstrert av en herremann på kanskje 65 år, og det skulle i teorien gå ganske lett - venstrehånda var visst nøkkelen. Etter en halvtime ga vi opp, da hadde jeg faktisk klart å begynne blø på fingertuppene. Var veldig stolt, selv om det bare var en ørliten rift. Da kommer herremannen tilbake og sier at det er en 11A. Ingen sjans.
Det ene berget var en veritabel maurtue, folk klatret oppå hverandre!
Vi jobbet lenge med de tre første takene på denne ruta. Vi trodde det var en 10A, og vi hadde fått demonstrert av en herremann på kanskje 65 år, og det skulle i teorien gå ganske lett - venstrehånda var visst nøkkelen. Etter en halvtime ga vi opp, da hadde jeg faktisk klart å begynne blø på fingertuppene. Var veldig stolt, selv om det bare var en ørliten rift. Da kommer herremannen tilbake og sier at det er en 11A. Ingen sjans.