Tetris
(1988)
Et
slags fallende puslespill, der man har 7 forskjellige brikker bestående av
fire små rektangler hver, satt sammen på forskjellige måter: fire
på rad (I), fire i kvadrat (blokk), tre på rad med en i enden som en J
og som en L, og to på rad + to på rad (høyre og venstre, S og Z)
samt tre på rad med én på midten (T).
Brikkene faller
fra toppen mot bunnen, og blir liggende på bunnen. Man kan snu brikkene, og
når man har snudd en brikke som faller, og flyttet den sidelengs dit den
skal kan man slippe den ned med spacebar. Målet er å fylle opp hele
horisontale rekker, som forsvinner når de fyller opp en hel bredde av
spilleflaten (10 små kvadrater). Alle brikkene over faller da ned
tilsvarende mange nivåer som man fyller opp helt. Om man ikke får til
å fylle opp en hel rekke, bygger man seg oppover. Kommer man helt til
toppen er man ute og dess nærmere toppen man kommer dess mindre tid har man
til å se hvor brikken passer, snu den og plassere den.
Man kan
stable ganske høyt mens man venter på den rette brikken som skal
få mange linjer til å forsvinne, men det er ikke sikkert at man
får den brikken man vil ha. Spillet snillere i starten, da kommer som
oftest de brikkene man trenger mest. Etter hvert blir det lengre mellom hver
brikke man absolutt trenger og man tvinges til å bygge ufullstendige rader.
Kanskje går det bra og man klarer å pusle sammen noen rader til man er
nede igjen, ikke så nært toppen. Enorm tilfredsstillelse når man
har vært nesten på maksimal høyde i tårnbyggingen, og
så klarer å pusle sammen rad etter rad og tilslutt når ned til
”bakken” igjen. Belønningen er at man får litt bedre tid,
man kan slappe av litt mer, og dessuten får en ”ny sjanse” til
å holde tårnet lavt.
Det er 9 nivåer/brett. Brikkene
faller fortere og fortere og det blir lengre og lengre mellom de mest
ettertraktede brikkene. ”I” brikken som potensielt kan fylle fire
rader kommer nesten aldri når man trenger den helt på slutten...
Man kan velge brett man vil starte på. Man kan også velge
om man vil begynne med 0 brikker, eller om man vil at 4,7,10 eller 13 rader
allerede skal være bygd opp, alt ettersom hvilken utfordring man vil ha.
Man samler poeng raskere ettersom det allerede er flere rader man kan fylle. Er
man nybegynner kan man også slå på at neste brikke skal vises,
slik at man er litt bedre forberedt. En annen mulighet man har er å pause
spillet.
Man er ofte litt for raskt ute med å slippe en brikke.
Man feilberegnet hvor den skulle om man slipper den fra høyt oppe, og
brikken legger seg som en blokkering, og man tvinges til å bygge
høyere for å rett eopp feilen. På den måten oppstår
mange ”NEI – HELVETTE!-HVORFOR-GJORDE-JEG-DET”-situasjoner, og
man blir mer tent på å prøve en gang til ettersom man
”bare” mistet konsentrasjonen ett øyeblikk, eller gjorde en
tabbe og egentlig er man bedre. Mange har erfart at man kan spille dette i
årevis, og hver gang blir man trigget av at man egentlig er bedre bare man
konsentrerer seg litt... Og man drives delvis av highscore listen (som oftest
bare har ditt eget navn på alle plasseringene) og delvis av
tilfredsstillelsen man føler når man ”tar” 4 rader på
en gang, eller når man er nede på ”bakken” etter et
høyt tårn og kjenner at man behersker spillet et øyeblikk.
